Hvordan virker Prosopo?


Prosopo er et verktøy for ansikts-anonymisering i visuelle medier, laget av forskere ved Universitetet i Bergen. Prosjektet har forsøkt å utfordre presseetikkens nullmanipuleringsprinsipp. 

Joar Midtun, Simen Karlsen, Bjørnar Tessem og Lars Nyre er teamet bak Prosopo. Hvordan virker dette manipuleringsverktøyet?

Foto: Lene Risholt Thorbjørnsen/Studvest

Skriven av: Camilla Mjøen Lien

Publisert: 02.10.2017

Anonymisering ved hjelp av gjennomsnittsansikt

I dagens journalistikk er det vanlig å anonymisere kilder ved å fotografere dem med ryggen mot kamera, eller plassere en svart firkant over gjenkjennelige deler i bildet. Med Prosopo kan man istedenfor tilby leserne et realistisk ansikt.

Prototypen tar utgangspunkt i en serie bilder lagt inn i programmet. Ved hjelp av data fra disse bildene vil Prosopo skape et såkalt gjennomsnitts-ansikt, og man vil som resultat sitte igjen med et bilde som ikke ligner den originale personen.

Prototypen tar utgangspunkt i såkalte “Facial landmark points”, hvor ansiktstrekk regnes ut ved å analysere alt innenfor munn, øyenbryn, øyne og kjevelinje. På denne måten kan prototypen ta vare på sentrale og personlige trekk. Dette innebærer at personens alder, hudfarge og kjønn tas med i beregningen, uten at det anonymiserte bildet vil ligne på det originale. Dermed blir det en mest mulig realistisk representasjon av et ekte menneske.

Prototypen åpner opp for ulik grad av anonymisering, med tre ulike skalaer. Den ene enden tilbyr et helt gjennomsnittlig ansikt, mens den motsatte siden av skalaen tilbyr et bilde av den originale personen. I midten finner man en sammensmelting av de ulike ansiktene.

Responsible research and innovation

Prosopo er et delprosjekt innen VisMedia ved Universitetet i Bergen. VisMedia har som mål å utforske de visuelle mediene ut i fra et “responsible research and innovation”-perspektiv (RRI-perspektiv), eller det som kalles “ansvarlig” forskning.

Det finnes en rekke kriterier for hva som faller inn under denne typen forskning. Blant annet forventes det at forskningen har en god dialog med andre samfunnsinteresser, for eksempel journalistikk, og tar sjansen på å blande de vitenskapelige metodene sammen med innspillene fra samfunnet.

Professor Lars Nyre er leder for delprosjektet Prosopo. Han har forståelse for at man kan stille seg spørsmål med hva som er det ansvarlige aspektet ved Prosopo, og at det kan virke uansvarlig å forsøke og bryte med pressens etiske normer.

Han forteller at sosiale medier som Snapchat allerede bruker verktøy basert på kunstig intelligens for å forvrenge ansikter, og at andre sosiale medier også er i ferd med å ta i bruk visuelle manipulasjonsverktøy.

– Prosopo tar disse teknologiene på største alvor, og utforsker om de kan brukes til beste for journalistikken. Så langt har vi testet en teknologi for anonymisering av ansikter, som vi tenker kan brukes i kriminalsaker. Det ville vært en fordel om journalistikken kan kommunisere ved hjelp av disse nye verktøyene, på en måte som ikke er etisk uholdbar. Men det ville nok kreve en endring i tankesettet til journalistene, og en revisjon av den nåværende Vær Varsom-plakaten, fortsetter Nyre.

Midtun fremhever i likhet med Nyre at teknologien som brukes ikke er ny.

– Det er verdt å nevne at applikasjonen ikke er banebrytende i seg selv, denne teknologien eksisterer allerede, men det er satt sammen på en ny måte og brukt i et nytt domene, sier han.

EKSEMPEL: Skuespilleren Bruce Willis er her anonymisert ved hjelp av Prosopo. Til venstre er det originale bildet, mens bildet i midten er 50% anonymisert. Til høyre er den fullstendige anonymiseringen.

Gjenstår videre utvikling

Joar Midtun, ferdig utdannet masterstudent i informasjonsvitenskap, har vært med på å utvikle prototypens teknologi. Han mener teknologien bør utvikles videre.

– Når man kun bruker disse punktene vil man aldri kunne anonymisere noe annet enn det som er akkurat innenfor disse punktene. Disse er enkle å finne fordi det er likt hos alle, men  hår er problematisk fordi det finnes så utrolig mange hårfrisyrer, forteller han.

Prototypen er derfor ikke optimal på nåværende tidspunkt, spesielt fordi den kun tar hensyn til punktene innenfor munnen, øyenbrynene, øynene og kjevelinjen. Den bør ta hensyn til flere punkter enn dette, mener Midtun.

– Denne prototypen klarer stort sett å lage realistiske ansikt, men de blir lett gjenkjennelige ettersom den ikke tar stilling til hår, bakgrunn eller klær, forteller han.

Anbefalt for deg

Prosopo

Prosopo lagar nye typar medieinnhald for å utforska etiske grenseflater som elles ikkje ville vore tilgjengelege enno.

Leave a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *